Nordlyset danser oss inn i årets siste dag

 Jula er påstått å være MIRAKLENES tid,

jeg ser på det som et mirakel at vi kunne feire jul in LÅVE:

Ka har e gjort?

De siste dagene i juli stilte jeg meg dette spørsmålet flere ganger i døgnet. Etterhvert som heimen, jeg har brukt seksten år
på å skape, gradvis ble tømt.
Nesten to måneder har det tatt å sortere alt i huset ned til miste detajl. Noe er lagra, noe solgt og resten kasta. 
På morgene 1.8-2011 tok jeg dyna mi i en sekk og overlot huset til en familie på fem.

Ut på legd.
Legd er en betegnels på det man ytte til et felles formål. Gårder eller området ytte i lag.
Ordet legd var oftest brukt om den formen som var vanlig før lov om fattigstellet kom.
Gamle og sjuke uten skyldfolk, som ikke lenger klarte å fø seg sjøl, ble sett bort på legd.

For eldre, lite arbeidsføre menneske var det vanlig med omgangslegd, kver legdsyter huste legdpersonen et bestemt antall dager.
Å være legdkjerring var ikke alltid så greit. De representerte ei ekstrautgift for legdsyterne og var sjelden velkommne
Ofte fikk de dårligere mat og stell enn sjølfolket.

Frivillg, nymotens legd.
Jeg gjør dette som et selvutviklingskonsept, for ikke å stivne, gro fast, i møbler, gardiner og strømmåleren.
Jeg gjør det også for å klare å realisere drømmen min, drømmen om Skjelstad Kunst og Kulturgård.

Jeg vil dele mine opplevelser i perioden på legd her på denne sida.

Natt nummer en.
Heim til mamma, til rommet der hun fødte meg.

Vi ligger tre på rommet, mora mi, barnebarnet mitt og jeg. På veggen henger bilde fra min dåp.
Tre åndedrett i ett rom, tre liv, ett levd, vel og lenge, ett nytt og det tredje er mitt liv.

Frokost.
Jeg dekker bordet til oss. Mamma undrer seg over tiden, hvor fort den går.
Hvor blir den av?
Hun snakker om han som leita etter sønnen sin i "Tore på Sporet". Lykken da far og sønn møtes etter alle år fra hverandre.

Han fant sønnen i et land langt bort i hutti heita, forklarer mamma engasjert. 

Hun viser meg et kort, ho har fått.
Et postkort med bilde fra et fredelig sommernorge. Jeg snur kortet og leser om fine feriedager,
men Utøyasorgen har også nådd dette paradis. -Vi er alle pårørende, sa Ole Paus, jeg kjenner at det er riktig.

Sjerligheten er her.
Ei uke før  Utøyatragedien var naboer samla til pizza etter dugnad. Barnebarnet mitt,
Amalie, satte seg ned og skrev: sjerligheten er her.
Ho er bare fire år så vi får unnskylde ho at kjærligheten ikke ble riktig stavet.
Ei uke etter står vår kronprins og sier: I dag er gatene fylt med kjærlighet.

Jeg skal ut på legd og jeg skal se om det er sant, - at sjerligheten er her.  

Dagene som kom.

Jeg har tilbrakt de siste dagene i og utenfor låven. Legdgåing har begrensa seg til dusjing og dolån i naboens hytte.

Jeg er på jakt etter sjerligheten og har tatt noen bilder på mine legd besøk. Bilder sier oftest mer enn ord.

Du finner bildespillet nederst på siden her.

Badekar og tv blir luksusspa.

Naboene dro til Tromsø og gav meg husnøklene. Det medførte badekar og tv. En deilg aften. Rota meg ned i senga mi på låven når natta lista seg på tå over kløverenga. Amalie kom i apekatt kostyme og ville ligge i lag med meg.

-E søv så godt på låven, besta", e får aldri mareritt. Deilig når en fireåring har oppdaga det gode liv. Sjerligheten.

Den store stillheten. 

Det e så  vanskelig med ord, de ble alle brukt opp fra i fjor en gang,- syng Kari Bremnes.

Alt har stått stille.

I dag er det 23 august.

-Denne dagen er uforståelig,- skrev Amalie. Noen dager forblir uforståelige, vi må leve med den erkjennelsen.

For akkurat en måned siden spiste vi torsketunger sammen, han gikk tur i løypa med Benjamin og Amalie. Han var troll, Benjamin Anakin og Amalie prinsesse Leah. Vi smakte på ildfull whisky ved stuebordet. Lun latter og humor ved frokostbordet. Det er fortsatt uforståelig at vi fredag skal følge deg til ditt hvilested Kurt<3.  Vi møtes ved evighetes flammende bål. Sjerligheten er her.

Looking for LÅVE !